Bissibingens Swing






Mimm er en hund helt etter min smak, lett lært, kommuniserer mye, ikke for stor, søt, ja rett og slett perfekt. 


Vi fikk Mimm en gang i februar 2004 (?) etter at jeg hadde en tåre våt samtale med mamma. Det jeg ønsket meg mer en noe annet var en hund! Ikke bare fordi jeg var lei av å gå tur med hundene til alle naboene, men også fordi jeg trengte noen til å passe på meg, og være sammen med meg når jeg var hjemme alene. Kan si det sånn at oppigjennom barndommen har min gode venn Karianne fortalt meg mange fine " spøkelses" historier, slik som at det hadde død mange inne i skogen, at det spøkte mye hjemme hos dem, og at det mest sannsynlig spøkte hjemme hos meg også, så når jeg satt hjemme alene, hørte jeg ting som skjedde rundt omkring i huset ( selvfølgelig var alt dette bare innbilninger). Så når mamma og pappa kom hjem fra jobb hørtes de fleste samtalene sånn ut : -Kan ikke jeg vær så snill få en hund, jeg lover at jeg skal mate den, gå tur med den og kose med den! Jeg hadde også fått et fint tips av søskenbarnet mitt, som hun brukte når hun ønsket seg hund, nemlig å henge opp lapper overalt i huset som det sto, kan jeg vær så snill få en hund ? Og på en måte funket det :) 


En dag etter at mamma og pappa hentet meg hos morfar etter at vi hadde vært på hytta maste de veldig om at vi måtte skyndte oss å dra, jeg ville jo ikke det, for jeg koste jo med morfars hund, men de fortsatte å mase, så jeg gikk ut i bilen og satt meg. Når vi kom ut på E6en, kjørte vi mot Moss, i stede for å kjøre til Fredrikstad, og jeg skjønte jo ikke hvorfor, så da måtte jeg jo spørre. Mamma sa at vi skulle dra å se på hund. Jeg ble  selvfølgelig overlykkelig, så da kom det jo tusen andre spørsmål som, Skal jeg få hund? Åssen hund? osv.


 Når vi kom frem til Moss hilste vi på Ann og Iren, oppdretterne. Jeg husker det som om det var i går, første gang vi  gikk inn i huset demmes, Bissi, Mimm sin mor bjeffet, og da sa Iren at hun bjeffet bare fordi hun viste at vi skulle komme å ordne med valpene hennes. Vi gikk inn i stua, og satt oss ned på gulvet. Ann slapp alle valpene ut i stua, så vi kunne hilse på dem. Mamma falt for Silva, men siden hun var så pen, så skulle hun bli brukt til utstilling, noe mamma ikke orket igjen (Vår tidligere hund, Tim var en yorkshire terrier, så mamma orket ikke så mye pelsstell osv som følger med utstillinger).
Så hilste vi på de andre hundene demmes, så sa pappa, vi får se hva det blir til. Når han sa det, ble jeg knust, for jeg var jo sikker på at jeg skulle få med meg en hund hjem den dagen. Jeg gråt og var sur hele veien hjem, og når vi kom hjem gikk jeg rett opp i senga. Mamma kom opp etter en stund, og spurte om jeg syns noen av valpene var søte, og svarte at jeg syns alle var kjempe søte og at jeg ville ha en. Mamma sa at vi ikke kunne kjøpe en av de, for pappa syns de ble for store, da kom tårene igjen, jeg gråt og gråt. 
Dagen etter, når jeg kom hjem fra skolen dro mamma og pappa, de sa ikke hvor, men håpet om at en liten hund skulle komme inn døra var der. 
Det gikk et par timer også kom de tilbake, med lille Swing. Jeg husker hun satt på fanget til pappa og skalv, men etter en liten stund gikk hun ned på gulvet og snuste rundt. Hun fikk mat også gikk vi å la oss, jeg antageligvis lykkeligst av alle :)
Opp igjennom åra har Mimm blitt behandlet som barn behandler hunder (haha), så hun har nok fått gjort mye mot sin vilje.


I 2008 startet vi med agility noe Mimm ikke syns var noe særlig, hun nektet å hoppe over hindrene, stakk av osv. Men takket være god hjelp fra de fleste, klarte vi oss. Idag konkurrerer vi aktivt og trener opptil flere ganger i uka. Vi er i klasse 2 i agility hopp og mangler ett napp til kl 2 i agility :)


Mer info:
Navn: Bissibingens Swing
Rase: Pumi
Farge: Grå 
Født: 23.10.03
HD: A 
Øyelyst: Fri/ua
Far: NO UCH FreTo`s Chandor   
Mor:NO SE UCH NV-09 FreTo`s BornBuzzy
Oppdrettere :Ann Grete Johansen og Iren Zahl Johansen, Bissibingens 
Oppdretteres hjemmesider:   http://bissibingens.com/   http://www.alltid-pumi.info/










Bissibingens første kull

Mimm sin mor og far